Viser resultater 1 til 10 av 10

Tråd: Mellomalderen i europa

  1. #1

    Post Mellomalderen i europa

    Hei, jeg har fått en oppgave i eldre historie. Og jeg kunne tenkt meg litt hjelp!

    Oppgaven går ut på å gjøre rede for et utvalg av sentrale økonomiske sosiale politiske og kulturelle utviklingstrekk i middelalderen i europa.

    Setter stor pris på all den hjelpen jeg kan få ;p

  2. #2

    Standard

    Tror jeg ikke får skrevet ned noe fornuftig før imorgen kveld dessverre, men har et par spørsmål. 1) Mener du hele perioden fra 400-1500? 2) Hva mener du med Europa? Bare Vest-Europa, eller skal du ha noe fornuftig om Byzantium & Øst-Europa også? Utviklingen er nemlig ikke lik i de områdene (for ikke å snakke om Norge, Sverige og Finland).

  3. #3

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av Vikki Vis innlegg
    Hei, jeg har fått en oppgave i eldre historie. Og jeg kunne tenkt meg litt hjelp!

    Oppgaven går ut på å gjøre rede for et utvalg av sentrale økonomiske sosiale politiske og kulturelle utviklingstrekk i middelalderen i europa.

    Setter stor pris på all den hjelpen jeg kan få ;p
    økonomisk og politisk var det bygd på føydalsystemet. du kan google det regner med fine svar, evt kan jeg ta det for deg, men det lang tid og passer dårlig atm.

    og som nevnt er stor forskjell mellom denne perioden. den er som regel inndelt i 3 perioder, og de skiller seg veldig mye ut.
    ting som er relevante er vest rommeriket sitt fall, en form for slave økonomi(føydalismen), byene forsvinner(kommer tilbake i høy middelalderen) sett på so mer mørk tid for europa. kristen religion. viktige filosofer som kan nevnes er Thomas aquinas og Augustin som begge hadde stor betydning for den kristne tenkingen. Krig mellom Frankrike og England. Magna Carta som var det første tegn til begrensing av kongens makt i 1215. korstog sendt nedover mot tapte byer i midt- østen, Jerusalem var den viktigste de fikk tak i. Det tysk- romerske riket. Frankrike begynte med egen pave, og gikk vekk ifra den i Italia. Svartedøden.

    Spania var innvadert av Araberne og tilhøre ikke den Europa vi er kjent til på denne tida.

    er et par vitkige ting som kan være relevant til oppgaven.
    Sist endret av larsi:P : 2012-05-16 kl 20:43

  4. #4

    Standard

    Rask gjennomgang av sosiale og økonomiske trekk i Vest-Europa. Det går litt vel fort i svingene her, så er det noe spesielt du lurer på så spør. Italia, Frankrike, England, Belgia, Nederland & Tyskland er stort sett de områdene som dekkes her. (Har ikke ork til å ta for meg senmiddelalderen akkurat nå dessverre):

    Etter romerrikets fall (vest) så overtok, og spredte, barbarene det sen romerske systemet hvor de adelige hadde landområder som var fordelt mellom slaver som arbeidet på godset og leilendinger som jobbet på eiendommer som lå lenger unna. Etterhvert ble slavene frigitt og fikk status som livegne. Det var i all hovedsak to grunner til dette. For det første var kirken negativ til slaveri, spesielt av kristne slaver, og for det andre så ble det ansett økonomisk mer lønnsomt med livegne bønder. På den måten slapp jordeieren å betale kost, losji og klær for ham i vinterhalvåret. En livegen bonde er teknisk sett fri, dvs. han kan ikke kjøpes eller selges. Han er imidlertid bundet til jorda han arbeider på og kan ikke flytte uten at herren godkjenner det. Han har også arbeidsplikt på godset. I tillegg har han juridiske rettigheter, noe en slave ikke har. En slave hadde ingen mulighet for å ta en sak til retten, ei heller kunne han vitne i en sak.
    I tillegg ble frie bønder i økende grad tvunget til å gi fra seg jorda og akseptere status som leilendinger. Dette kunne skje fordi man fikk dårlige avlinger flere år på rad slik at bonden måtte ta opp lån som han aldri kunne tilbakebetale uten å "selge" jorda. Andre ganger skjedde det fordi en fri bonde ble utsatt for press og søkte beskyttelse under en adelsmann.
    Romerrikets fall i vest førte også til at byene i stor grad gikk under. De som var igjen var gjerne en skygge av hva de hadde vært og var stort sett enten administrative sentre eller bispe seter. Samtidig gikk handelen markant ned. Enkelte tingen var man imidlertid fortsatt avhengig av handel for å få tak i, f.eks. salt. I vest gikk mynter langt på vei ut av bruk. Det var ikke før på 700-tallet at det igjen ble preget mynter i Frankrike, og England fulgte etter i 785. Dette førte til en viss økning i handelen, og nye handelsruter ble gradvis åpnet. Det meste av det som var av handel var imidlertid fortsatt ren lokal byttehandel siden det ikke eksisterte noen mynter som hadde en verdi som var liten nok til daglig bruk.
    Politisk utviklet føydalismen seg på denne tiden. En adelsmann fikk land og/eller privilegier av en konge i bytte mot at han stilte tropper til rådighet for kongen i tilfelle en krig, dvs. han ble en vassal. Under seg kunne denne adelsmannen igjen ha andre adelsmenn som igjen hadde leilendinger/livegne bønder under seg som han var forpliktet til å beskytte (ihvertfall i teorien). Systemet ble utviklet av karolingerne i Frankrike og spredte seg etterhvert over hele Europa. I utgangspunktet var landet som ble gitt ikke adelsmannens eiendom, han forpaktet det bare på vegne av kongen, men etterhvert ble kongene nødt til å la jorda gå i arv for å kjøpe seg støtte fra adelsmennene. Vassal systemet kom etterhvert til å bli komplisert fordi enkelte adelsmenn kunne være vassal for 2 (eller flere) adelsmenn, og i noen tilfeller konger. Det kunne derfor oppstå lojalitetskonflikter. Et eksempel er tilfellet med huset Guillaume som i 1066 tok kongemakten i England. Til tross for at de var selvstendige monarker var de også den franske kongens vasaller siden de også hadde land i Frankrike.
    Utover på 700-tallet startet frankerne å utvikle et tungt ridder kavaleri som framskyndet denne prosessen. Grunnen var at det var ekstremt dyrt å stille soldater med krigshest slik at adelsmennenes behov for land økte. Det er uvisst hvorfor/hvordan dette skjedde siden frankerne i løpet av veldig kort tid gikk fra å være rene fotsoldater til å ha et tungt ridder kavaleri. Det har vært foreslått at det skyldtes at stigbøylene ble kjent i Europa på denne tiden, men dette er blitt trukket i tvil siden stigbøyler ikke er en nødvendighet for et tungt kavaleri. Både partherne, romerne i sen keisertid og Byztantium hadde brukt tungt ridderlignende kavaleri uten at de hadde kjent til stigbøylene.
    Fra 800-1100 (sånn ca.) ble klimaet bedre, samtidig fikk folk mere tilgang på jern og verktøy som gjorde livet lettere. I tidlig middelalder hadde det f.eks. ikke vært så mange vannmøller, men i Domesday Book fra 1086 ble det telt 6000 vannmøller i England alene. Slaverne hadde bragt med seg hjulplogen til Europa, og den gjorde det mulig å dyrke land hvor jorden tidligere hadde vært for tung for den gamle plogen. Dette var spesielt nyttig i Tyskland, Nord-Frankrike, Polen og Midt-England hvor jorden mange steder hadde vært for tung for den gamle plogen. Resultatet var at jordbruket i disse områdene ekspanderte kraftig. Sammen med nyrydding i de gamle jordbruksområdene var Europa derfor istand til å brødfø en mye større befolkning enn tidligere. En annen nyvinning var at vekselbruket gikk fra to til 3 felt. På tidlig middelalder hadde jorden vært delt i 2, et som ble sådd og et som var brakk. Nå gikk man over til 2 som ble sådd med 2 forskjellige planter, f.eks. hvete på ett og havre på et annet, mens det tredje lå brakk. Dette betydde at en bonde dermed kunne få mye mer ut av jorda enn tidligere. Bondens utbytte ser ut til å ha gått fra 2:1 til 3:1 som en følge av dette.
    Resultatet var ikke bare at befolkningen økte, men også at en større del av befolkningen kunne spesialisere seg på andre tingen enn matvare produksjon. På denne tiden ble det opprettet flere klostre, og byene begynte igjen å vokse. Dette skapte i sin tur et behov for handel og etterhvert spesialisering. I byene vokste det nå fram permanente markeder. De fleste av byene var imidlertid fortsatt små. I Domesday Book regnes en by med 2000 innbyggere for å være stor, og kun to byer i England hadde mer enn 5000 innbyggere, nemlig London og Winchester.
    En oversikt over befolkningsveksten i Europa i middelalderen:

    (hentet fra Josiah C. Russell, "Population in Europe:, in Carlo M. Cipolla, ed., The Fontana Economic History of Europe, Vol. I: The Middle Ages, (Glasgow: Collins/Fontana, 1972), 25-71.)
    Rundt 1200 kom det et nytt skifte i klimaet som gjerne blir kalt for den lille istid. Denne "istiden" varte i rundt 150 år. Byene vokste kraftig og London hadde på 1300-tallet kommet opp i 30-40000 innbyggere, Paris hadde 80000 innbyggere. Flere av de italienske byene var ennå større. Firenze, Milan, Venezia og Genoa skal alle ha hatt rundt 100000 innbyggere. Spesialiseringen hadde her gått raskere enn i resten av Europa, og Milan skal på 1280-tallet ha hatt 300 bakere og 440 slaktere ifølge datidens kilder. Dette skulle tyde på at forbruket av kjøtt var såpass høyt at selv vanlige folk må ha kunnet spise det regelmessig. På 11-1200-tallet ser man også at det finner sted en regional spesialisering. England spesialiserer seg f.eks. på produksjon av ull av høy kvalitet, mens Burgundy og Rhindalen spesialiserer seg på vin eksport. Det er imidlertid viktig å huske at selv om byene vokste så var Europa fortsatt et bondesamfunn. Selv på høymiddelalderen bodde kun 10-15% av Europas befolkning i byer.
    Enkelte byer begynte også på denne tiden å bli de facto uavhengige. Dette gjelder spesielt byene i Italia og langs østersjø kysten. I det siste tilfellet organiserte de seg i det hanseatiske forbund. Dette forbundet var så mektig at det fra 1361-1370 førte krig mot Danmark og Norge. Bl.a. ble København plyndret av dem i denne krigen. Etterhvert kom også flere innlandsbyer i Tyskland til å bli de facto selvstendige. Dette er en utvikling som langt på vei er unik for Italia og Tyskland.
    Framveksten av byene betydde at de store jordeierne hadde større grunn til å intensivere arbeidet på sine personlige eiendommer siden overskuddet derfra nå kunne selges. Dette ble gjordt på 2 måter. Den ene måten var å presse de livegne til å jobbe ennå mere på godset, mens den andre var å leie inn dagarbeidere til å gjøre jobben. Den økte befolkningen gjorde at presset på bøndene ble høyere samtidig som adelen ønsket å øke overskuddet sitt. Vi ser i denne perioden de første bondeopprørene. Det første større vi kjenner til fant sted i Flandern 1323-28.
    Fra 1100-tallet hadde håndværkere i byene begynt å slå seg sammen i laug. I starten var de antagelig ikke noe mer enn sosiale klubber for medlemmer som hadde forlatt landsbygda for et liv i byen. Etterhvert fikk de imidlertid enkelte rettigheter, som monopol på å utdanne lærlinger, og å drive med spesielle typer håndværk eller handel. På denne tiden begynte man også å få tegn til kapitalisme i enkelte områder av produksjonen. Spesielt ser man dette i Flandern hvor man spesialiserte seg på å vidreforedle den engelske ulla. Enkelte "kapitalister" kontrollerte nesten hele produksjonskjeden. De hadde agenter i England som kjøpte ulla, i Flandern ble den distribuert til spinnere og vevere som var økonomisk avhengig av kapitalisten. Ofte eide han f.eks. husene de bodde i. Til slutt ble så tøyet eksportert. Spinnerne og veverne var som regel bundet til en oppdragsgiver permanent, og kunne ikke ta på seg jobber for andre selv om de ikke hadde noe å gjøre i en periode. Et eksempel på en slik kapitalist var Jehan Boinebroke fra byen Douai.
    Handelsmenn i de italienske byene begynte på 12-1300 tallet å inngå partnerskap for å kunne gjennomføre større prosjekter. Dette første i sin tur til et behov for å føre regelmessige regnskap slik at partnerne kunne vite hvor mye de hadde tjent/tapt. De italienske handelsmennene startet på denne tiden også med forsikringer. Man begynte også å kjøpe og selge på kreditt. Dette var mye mer effektivt og tryggere enn å drasse rundt på store summer med sølv og gullmynter.
    1348-50 Svartedauen. > mange mennesker dør> mindre press på bøndene siden det nå er mer jord tilgjengelig pr. person.
    Det er imidlertid en vanlig misforståelse at svartedauen kom på besøk en gang. Det var utbrudd i både 1360 og 1371, etterfulgt av nye utbrudd med større intervaller imellom.
    Det minskede presset på bøndene betydde at landeierne måtte tilby dem bedre betingelser. Som en følge av dette døde livegenskapen ut i Vest-Europa på denne tiden. Jorden ble nå enten arvelig inne familien, eller den ble leid på lange kontrakter. Den tidligere arbeidsplikten på godsene opphørte. Det skjedde imidlertid selvfølgelig ikke uten motstand. Færre folk tilgjengelig førte til at lønnen til dagarbeiderne eksploderte. Kombinert med lavere priser på jordbruksprodukter skapte dette et press på landeierne, og allerede i 1351 fastsatte det engelske parlamentet en makslønn for arbeiderne. Dette hadde imidlertid liten effekt siden landeierne måtte fortsette å overby hverandre for å få tak i arbeidskraft.
    På denne tiden startet føydalismen å forandre seg. Istedet for at vassalene stilte til krigstjeneste foretrakk nå kongene/større adelsmenn at de betalte skatt. Pengene ble brukt til å leie profesjonelle soldater til å utkjempe krigene med. Dette var en utvikling som hadde startet så smått før Svartedauen. Tidligere hadde det nemlig vært vanlig at vasaller som var kvinner eller barn betalte skatt istedet for krigstjeneste.

    Og beklager trykkleifer og dårlig språk, det har gått veldig kjapt unna her

    Og god 17. til dere alle sammen

  5. #5

    Standard

    Veldig bra skreve Africanus, har du noen form for utdanning innenfor temaet eller ? :)

    Ihvertfall kulturelle trekk, var det lite av. Men kirken spilte ei viktig og stor rolle her. etterhvert ut over i renessansen og opplysningstida spesielt mister den mye av makten sin.

  6. #6

    Standard

    Har tatt en historieutdannelse ja (som utdannelse nr. 2, historikere blir ikke rike om de ikke skriver bestselgere ), men spesialfeltet mitt var ikke middelalderen så kunnskapsnivået er ikke så voldsomt på alle områdene der.

    Her tok jeg pga. tidsnød kun for meg den sosiale og økonomiske delen siden de henger så tett sammen, og begrenset politikk delen til hvor det var nødvendig for å forklare den biten. Kunne ha tatt med at korstogene førte til ny teknologi fra øst, f.eks. antar mange at vindmølle teknologien kommer derfra. Politisk så er korstog, hundreårskrig, kirke vs. kongemakt og adel/kongemakt vs. byer viktige punkter. Kulturelt så har vi tap av klassiske tekster (og dermed endel teknologi). Gjenerobringen av Toledo i 1085 var ekstremt viktig siden man fikk kloa i de arabiske tekstene der. Blant dem var det en haug klassiske tekster i arabisk oversettelse (dette gir bl.a. bakgrunnen for Thomas Aquinas og andre filosofer som bruker gamle antikke tekster). Splittelse av kirken øst/vest, katarer osv. kan godt dyttes inn.

    Må si jeg egentlig ikke likte den oppgaven siden den dekker et så gigantisk område både i tid, geografi og faglige områder at det må redigeres med veldig hard hånd om man ikke skal ende opp med å skrive en hel avhandling (eller bok )

  7. #7

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av Africanus Vis innlegg
    Har tatt en historieutdannelse ja (som utdannelse nr. 2, historikere blir ikke rike om de ikke skriver bestselgere ), men spesialfeltet mitt var ikke middelalderen så kunnskapsnivået er ikke så voldsomt på alle områdene der.

    Her tok jeg pga. tidsnød kun for meg den sosiale og økonomiske delen siden de henger så tett sammen, og begrenset politikk delen til hvor det var nødvendig for å forklare den biten. Kunne ha tatt med at korstogene førte til ny teknologi fra øst, f.eks. antar mange at vindmølle teknologien kommer derfra. Politisk så er korstog, hundreårskrig, kirke vs. kongemakt og adel/kongemakt vs. byer viktige punkter. Kulturelt så har vi tap av klassiske tekster (og dermed endel teknologi). Gjenerobringen av Toledo i 1085 var ekstremt viktig siden man fikk kloa i de arabiske tekstene der. Blant dem var det en haug klassiske tekster i arabisk oversettelse (dette gir bl.a. bakgrunnen for Thomas Aquinas og andre filosofer som bruker gamle antikke tekster). Splittelse av kirken øst/vest, katarer osv. kan godt dyttes inn.

    Må si jeg egentlig ikke likte den oppgaven siden den dekker et så gigantisk område både i tid, geografi og faglige områder at det må redigeres med veldig hard hånd om man ikke skal ende opp med å skrive en hel avhandling (eller bok )
    ja, det er et tema men kan snakke om i en evighet for å si det mildt . Men er ganske interessert selv i Historie, men er ganske ubrukelig fag i mine øyne. Men har stor interesse for det, og elsker lesing om det, og likte det du skrev :)

  8. #8

    Standard

    Africanus jeg tror ikke jeg har sagt det før, men du er super! lærer masse av å lese postene dine. var det du som planla ei historieside? eller var det noen andre
    "What will you do when they open fire along the whole line? I am ashamed of you. They couldn't hit an elephant at this dist....." famous last words
    Gen. Sedgwick 1864, killed in US Civil War
    NEI

  9. #9

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av larsi:P Vis innlegg
    ja, det er et tema men kan snakke om i en evighet for å si det mildt . Men er ganske interessert selv i Historie, men er ganske ubrukelig fag i mine øyne. Men har stor interesse for det, og elsker lesing om det, og likte det du skrev :)
    Nja,jeg vil ikke kalle historiefaget ubrukerlig (men så er jeg jo litt inhabil). For å forstå et annet lands (og sitt eget) kultur fullt ut så er man nesten nødt til å kjenne dets historie. Det er også viktig for å forstå relasjonene mellom land i våre dager. Uten kjennskap til historien til f.eks. Kina, Japan og Korea er det nesten umulig å si noe fornuftig om relasjonene mellom dem. I tillegg så lærer man seg å trekke logiske slutninger og å sette seg inn i måten andre mennesker tenker + kildekritikk, det siste skader virkelig ikke når man ser hvor folk nå for tida henter kunnskapene sine En god del historikere ender derfor opp i administrasjoner både privat og offentlig. De fleste ender likevel opp som lærere, og det blir man jo ikke så veldig velstående av

    Sitat Opprinnelig skrevet av Asmodean Vis innlegg
    Africanus jeg tror ikke jeg har sagt det før, men du er super! lærer masse av å lese postene dine. var det du som planla ei historieside? eller var det noen andre
    Får vel nesten si takk til dere begge, hyggelig at noen tar seg bryet med å lese det en skriver.

    Var nok jeg som vurderte en historie side ja. Har bare en artikkel der foreløpig dessverre, men håper å ha en artikkel om Sparta oppe om noen dager (pollensesongen har gjort meg litt "groggy" så ting tar litt tid dessverre). Første artikkelen er her : http://www.historie-online.org/Taipi...gopproret.html

  10. #10
    Forumsguru Mordiiii sin avatar
    Ble medlem
    Jun 2008
    Sted
    London
    Innlegg
    1.496

    Standard

    Får vel rette en takk for god lesning fra dette hold og :-) Man lærer noe nytt hver dag!

Tags for this Thread

Regler for innlegg

  • Du kan ikke poste nye tråder
  • Du kan ikke poste svar
  • Du kan ikke legge ved vedlegg
  • Du kan ikke endre dine innlegg
  •