Side 3 av 4 FørstFørst 1234 SisteSiste
Viser resultater 21 til 30 av 34

Tråd: Korthistorier

  1. #21
    ValslyngeValslyngeValslyngeValslyngeValslynge Koisen sin avatar
    Ble medlem
    Feb 2008
    Sted
    Nord i Nordland
    Innlegg
    4.336

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av Bashere Vis innlegg
    Jeg har alltid likt småhistoriene fra Koisen, men jeg trodde det skulle komme flere
    Kommer nok flere etterhvert(har noen i bakhodet). Det eneste er at det har vært alt for fint vær til at jeg har fått meg til å sitte inne å skrive ned historier, som tross alt må ha en viss kvalitet.
    We never fail when we try to do our duty, we always fail when we neglect to do it.
    - Sir Robert Baden Powell(1876-1941)

  2. #22
    RPG Veteran ValslyngeValslyngeValslyngeValslyngeValslynge Bashere sin avatar
    Ble medlem
    Dec 2008
    Sted
    Trondheim
    Innlegg
    8.258

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av Koisen Vis innlegg
    Kommer nok flere etterhvert(har noen i bakhodet). Det eneste er at det har vært alt for fint vær til at jeg har fått meg til å sitte inne å skrive ned historier, som tross alt må ha en viss kvalitet.
    Samme her, selv om jeg faktisk har de beste ideene til skoleartikler og historier når jeg ikke kan skrive dem ned. Kanskje vi burde hatt en skrivekonkuranse om å skrive den beste før sommeren ender :p

  3. #23
    ValslyngeValslyngeValslyngeValslyngeValslynge Koisen sin avatar
    Ble medlem
    Feb 2008
    Sted
    Nord i Nordland
    Innlegg
    4.336

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av Bashere Vis innlegg
    Samme her, selv om jeg faktisk har de beste ideene til skoleartikler og historier når jeg ikke kan skrive dem ned. Kanskje vi burde hatt en skrivekonkuranse om å skrive den beste før sommeren ender :p
    En morsom ide. Litt usikker på hvor mange vi ville fått med oss på den, men vi er da ihvertfall to stykker, så får vi kanskje se om det er flere som blir med
    We never fail when we try to do our duty, we always fail when we neglect to do it.
    - Sir Robert Baden Powell(1876-1941)

  4. #24
    RPG Veteran ValslyngeValslyngeValslyngeValslyngeValslynge Egwene sin avatar
    Ble medlem
    Apr 2008
    Sted
    somewhere out there
    Innlegg
    10.882

    Standard

    Jeg kan nok bli med på en skrivekonkurranse. Hvis jeg får tid. :S
    Run for you social life!

  5. #25
    ValslyngeValslyngeValslyngeValslyngeValslynge Koisen sin avatar
    Ble medlem
    Feb 2008
    Sted
    Nord i Nordland
    Innlegg
    4.336

    Standard

    Har nå gjort litt opprydding i mine arkiver og funnet ganske mange historier som jeg skrev da jeg gikk på ungdomskolen. En god del av disse er på engelsk.
    Jeg tenkte jeg kunne poste flere av disse med jevne mellomrom, bare ikke kritiser skrivefeil og diverse slikt for mye, så selv det var mye da jeg leste gjennom det.

    Uansett, tenkte jeg kunne starte med en liten julefortelling, selv om det ikke er jul. Denne skrev jeg da jeg var 14:



    Who is Santa Clause?

    A long time ago, a really long time ago, thousands of years ago, when there only where some hundred people on Earth, in the time that to live often could be a fight against the dead, in the time when everything only were work the whole day and no fun. It was in these day some began to think like "Is everything work the whole day long? Is it never possible to do things I really want, and not just fight against the dead? Can't we sometimes just relax and have some good times with each other instead of work the whole day?". Especially one began to think like this, and his name was Santa Claus, a name that in later time would be knew by people the whole world around.

    Santa was in these time when he began to think only a little boy on maybe 11 year. He had long, black hair, and brown eyes. His favorite color was red, and he loved the snow that came in the winter. He used to say that he loved the snow because of that the what snow did, was to cover up all the sad things that had happen the year so they could try to be happy. Many meant that this only were nonsense, because the snow also covered up much food, that did it harder to live, and it did also the air colder, so people began to freeze more than usually.

    In the most things were Santa alone to mean, but it was one thing other also meant, and that was the thing that they needed a time when they could relax, and just be together and have some fun. The time didn't need to be any long, a day was more than enough. But when should they get time to this day? They all felt that they needed a day like that, but no one felt that they had time to it, except Santa. He said, "We have time to a day like that, the only thing we have to do is to take us time to that".

    When Santa was around 13 years old, he planed to make a day when no one should have to work, and people could have fun with each other, and take it easy. A day when they could celebrate the life. Other people meant Santa was crazy, because it would never be possible with a day like that. They hadn't time, but to that said Santa the same as he always had said, "We have time to a day like that, the only thing we have to do is to take us time to that". Peoples said things like "But we need food too, and what shall we do if it is one day that we don't hunt? We need to hunt everyday to get enough food.". But Santa said "We don't have to hunt every day. If we hunt a bit extra the days before, could we get enough food so we don't have to hunt that day."

    The most of the people didn't heard on Santa, so Santa started planing it alone. The rest of the day worked Santa really hard, the whole spring, the whole summer, and the whole autumn. But when the first snow fell, he was working much less then usually. He nearly didn't worked at all. He was much alone, and it could look like he was working on something, but when the other one asked him what he was working on, answered he always "Nothing". And like this was it in one to two month. The other one could clearly hear the sound of knocking, so everyone knew he was working on something.

    After a month or two, was Santa finished, at least. An afternoon when it was began to get dark outside, assembled he everyone on a large plain. In the middle of the plain was it planted a large spruce. The spruce was full of painted rocks, and old flowers from the summer, and snowballs that was newly made, and scales from the beach. In the top of the tree was it something big and shinny. It was a little stick in fire. The whole plain was covered with a thin coat of snow. On the snow in the plain was it small sticks in fire that gave the whole place a really good light. Under the tree was it homemade things like axes, knives, spears and other useful tools.

    With the tree stood Santa Claus, and when everyone had came said he "Welcome everybody. You're surely wondering on why I asked you to came here tonight, and that is what I'm going to tell you know. I asked you to came here because i wanted to celebrate Christmas with you. I guess you don't know what Christmas is, but I'm going to tell you what it is right now. Christmas is many things. Christmas is a time when we all shall relax, and be together. Christmas is a holy time too reflection, a holy time too the family, a holy time that everyone can celebrate together, friends and enemies and animals. A time when we shall show how much we cares for each other. Christmas isn't anything physical, it is just in the air. Christmas is what I have planed this whole year. I have assembled food for tonight so we can eat so much as we want, I have made presents, one to everyone of you. So, let's celebrate!"

    It all ended in a party. A party with love and reflection. A party with fun, on a place where it nearly is no fun rest of the year. A party with friends, and enemies, and families, and animals, and children, and parents, and everyone. A party with good food and nice presents. And everything was made only to try to give people who is working hard the rest of the year a little rest.

    When the party was over, went everyone home, happy. Next day was it someone who would thanks Santa for the nice party, but they couldn't find him. "Santa Claus is disappeared" screamed they. At the end nearly everyone searched for Santa Claus, but no one could find him. They had maybe said that he was crazy, but now when they saw what he had meant and did alone, missed they him. When they found out that they couldn't find him was everybody sad, and they decided to celebrate Christmas every year to mark Santa Claus's disappearing.

    Next year when they celebrated Christmas was everyone happy, and it was good planed. But in the part got they shock, because in the party came Santa Claus. He had got long white beard and his long hair was turned white. He came with some flying reindeer, and gave presents to everyone. When someone asked him where he had been, said he always "Nowhere", and like this has it been the rest of the time since then. The time has maybe changed a bit, but it's still the same good, old Santa Claus that comes every Christmas.
    We never fail when we try to do our duty, we always fail when we neglect to do it.
    - Sir Robert Baden Powell(1876-1941)

  6. #26
    Very special person Faith sin avatar
    Ble medlem
    Jan 2009
    Innlegg
    1.155

    Standard

    Du er modig som tør å poste dine egne historier. Jeg skriver for personlig til at jeg ville følt meg komfortabel til å poste noe som helst egenprodusert.

    Når det gjelder om Santa Claus så synes jeg det er vanskelig å se bort fra grammatikken. Du skriver for øvrig "ikke kritiser skrivefeil og diverse slikt for mye", så jeg regner med at litt er ok?

    Det er fryktelig mye feil med verbene og tidsbruken. Setningene starter i fortid og ender i nåtid eller fremtid, noe som gjør det fryktelig vanskelig å følge historien. I tillegg er setningsoppbyggingen norsk (selv om ordene er engelsk), slik at store deler av teksten føles unaturlig.

    Nåh, det var alt jeg hadde å si om grammatikken. Selve historien er kort, og ganske "straight to the point". Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om innholdet, annet enn at den er kreativ og enkel. En ny vri på opphavet til en kjent person.

  7. #27
    ValslyngeValslyngeValslyngeValslyngeValslynge Koisen sin avatar
    Ble medlem
    Feb 2008
    Sted
    Nord i Nordland
    Innlegg
    4.336

    Standard

    Årsaken til at jeg tør å poste disse historiene er ganske enkelt den at ytterst få her inne kjenner meg personlig. Er nok mange av historiene min som er for personlig til at jeg hadde lest de opp foran mange bekjente.

    Årsaken til at jeg ikke ville ha for mye kritisering var at det er lenge siden jeg har skrevet mange av disse historiene. Denne for eksempel var en heldagsprøve jeg hadde i 9. Jeg så selv hvor horribelt de fleste av setningene var skrevet, men syntes det ville bli for mye arbeid å rette opp i det. Men likte ideen med historien, som er årsaken til at jeg postet den.

    Kan love at det ikke vil være like mye feil i de neste historiene som blir postet, da dette var den eldste jeg hadde liggende.
    We never fail when we try to do our duty, we always fail when we neglect to do it.
    - Sir Robert Baden Powell(1876-1941)

  8. #28
    ValslyngeValslyngeValslyngeValslyngeValslynge Koisen sin avatar
    Ble medlem
    Feb 2008
    Sted
    Nord i Nordland
    Innlegg
    4.336

    Standard

    Tenkte jeg kunne legge ut en til hsitorie, en av mine litt kortere historier(i min målestokk vel og merke). Denne gangen blir det på nynorsk, og personlig er dette den beste teksten jeg har skrevet på nynorsk(dette kommer dog litt av at jeg nesten aldri skriver nynorsk).


    Skulle berre vere morosam

    - Det brenn!, skreik eg mens eg løpte inn på klasseromet. Brannalarmen ula allereie høyt.
    - Kvar brenn det?!, skreik ein av lærarne tilbake.
    - På guttedoen! Nils sit inne på doen, og han komar seg ikkje ut!, skreik eg.
    - Vis meg, sa læraren, og eg nikka.

    Inne på guttedoen var romet fullt av tjukk røyk, og det var ikkje vanskeleg å se kvar den kom frå. Den kom frå ein døyrsprekk som leia inn til eit do.
    - Der sit Nils, sa eg, og peika mot døyra
    - Går det bra med deg?!, ropte læraren med hovudet ved døyra.
    Alt han fekk til svar var eit lite rop om hjelp, og nokon merkelege hosteljuder.
    - No kjem eg!, skreik læraren, og løpte i døyra fleire gonger for å prøve å bryte opp døyra, men til inga nytte.

    - Kva er det som hendar her?, spurde ein mann i røde kledar, som akkurat hadde komme inn på doen. Det var ikkje vanskeleg å sjå at han var ein brannmann.
    Eg blei heilt taus. Det var ikkje meininga at dette skulle gå så langt, men det turde eg ikkje å seie.
    - Ein gut sit innelåst på eit do, sa læraren og peika på døyra kvar røyken kom frå.
    - Kom dykk ut, så skal eg sørge for å få guten ut, levande, sa brannmannen.
    Læraren nikka, og fylgde meg ut til dei andre elevane og lærarene som sto ute i skolegarden.

    Det gjekk fleire minutar utan at noko hende, så kom brannmannen ut. I den eine handa holdt han i skuldra til ein gut, Nils, og i den andre handa holdt han ein walkitalkie.
    - Falsk alarm, sa brannmannen.
    - Det var berre eit søppelspann det brann i, og ljudane kom frå ein walkietalkie. Men på eit anna do fant eg denne guten.
    Det var ikkje vanskeleg å skjønne at det var Nils han sikta til, og både eg og Nils såg ned i skolegarden.
    - Falsk uttrykning er ikkje billig, og regning vil kome, lovde brannmannen før han dro.
    Læraren snudde seg mot meg og Nils.
    - Eg trur dykk skal bli med meg ein tur inn på kontoret mitt, sa han.

    Inne på kontoret sat me oss ned på kvar vår stol. Læraren såg strengt på oss.
    - Anar dykk kva dykk har gjort?, spurde læraren oss.
    Nils nikka, og såg på meg.
    - Det skulle berre vere ein liten spøk, forsøkte eg meg med.
    - Når brannvesanet blir innblanda så er det ikkje nokon spøk, sa læraren.
    - Men eg visste ikkje at det skulle gå så langt. Det var ikkje meininga, sa eg.
    - Det får ikkje hjelpe. Dykk burda ha kunne tenkje såpass, og dykk burde stå for kva dykk har gjort.
    Eg såg ned i bordet.
    - Kva blir så straffa for dette?, spurde Nils.
    - Ikkje stort. Regninga for uttrykninga blir delt mellom dykk, og dykk blir utvist i tre dagar. Selvfølgelig får dykk også ein real merknad i protokollen.
    Det blei taust, og ikkje noko meir blei sagt.

    Det gjekk mot kveld då telefonen ringte. Eg plukka han opp og satt han til øyret.
    - Er det du som eg nyleg såg på nyheitane?, spurde ein mørk stemme.
    - Eg veit ikkje. Eg såg ikkje på nyheitane, sa eg.
    - Den nyheiten om den falske alarmen på den skola?, spurde stemmen.
    - Ja, da var det nok meg du såg, sa eg. Eg såg ned i bakken igjen.
    - Kunne du tenkje deg å møte meg i morgon?, spurde han vidare.
    - Kven er du eigentleg?, spurde eg.
    - Eg er ein filmskaper, og eg ser potensialet i deg til at du kan bli det same. Nå, kva seier du om møtet?, spurde han.
    - Stol på meg, eg komar, sa eg.
    Eg fekk adressa, og gleda meg til kva morgondagen kunne by på.

    Eg møtte opp på adresse, eit stort hus i midten av byen. Eg såg at eg ikkje var den einaste som var blitt oppringt, for der var Nils også. Me gjekk saman inn, og nokon timar seinare gjekk med saman ut igjen. Me hadde fått tilbjud om opplæring i filmskaping på laurdagar, og i feriar. Ein draum var blitt til virkelegheit.
    - Me kom bra ut av det, sa Nils smilande.
    - Ja, alt fordi ein spøk ikkje gjekk heilt som planlagt, svarte eg smilande.
    We never fail when we try to do our duty, we always fail when we neglect to do it.
    - Sir Robert Baden Powell(1876-1941)

  9. #29
    RPG Veteran ValslyngeValslyngeValslyngeValslyngeValslynge Bashere sin avatar
    Ble medlem
    Dec 2008
    Sted
    Trondheim
    Innlegg
    8.258

    Standard

    Jeg har hørt om at elever må betale skadene dersom det blir skader pågrunn av igangsatt brann. Siden dette kun var en falsk alarm, er jeg usikker på "virkeligheten" i historien. Dog, dette påvirker ikke mye i forhold til historen. Men til historien:

    Du skriver veldig absurd, det vil si at den er mystisk og har en rask slutt. Dette er positivt, men jeg følte den ble litt for brå. Kanskje for lite skildringer, som jeg selv alltid får Innledningen kunne også blitt bedre, for å gjort historien mer sammenhengene, samtidig som den blir mystisk. Og veldig mye dialog for den lille historien

  10. #30
    ValslyngeValslyngeValslyngeValslyngeValslynge Koisen sin avatar
    Ble medlem
    Feb 2008
    Sted
    Nord i Nordland
    Innlegg
    4.336

    Standard

    Er veldig lite skildringer og mye tekst ja, er klar over det.
    Først må det jo sies at dette er novelle, som bla betyr at det skal være minimalt av skildringer, kun det som er viktig for historien er med her.
    Både starten og slutten var brå, men jeg liker å variere en del når jeg skriver. Når jeg skrev denne historien så fant jeg ut at jeg ville ha noe brått, noe uforutsigbart. Og det føler jeg at jeg fikk til.
    We never fail when we try to do our duty, we always fail when we neglect to do it.
    - Sir Robert Baden Powell(1876-1941)

Side 3 av 4 FørstFørst 1234 SisteSiste

Lignende tråder

  1. [Historie] TheBards Korthistorier - 1
    By TheBard in forum Kreativ utfoldelse
    Svar: 12
    Siste innlegg: 2009-06-10, 14:10

Regler for innlegg

  • Du kan ikke poste nye tråder
  • Du kan ikke poste svar
  • Du kan ikke legge ved vedlegg
  • Du kan ikke endre dine innlegg
  •